Trøndelagen kaninavlforening

De første årene var ikke tilgangen på medlemmer så stor, men med første verdenskrig fulgte en stort oppsving for foreningen da det da var om å gjøre for folk å skaffe seg den nødvendige føde ved egeninnsats. Kaninen var da ett meget viktig dyr til dette formål.
En nedgangsperiode fulgte i årene straks etter at første verdenskrig sluttet og fram til 1930, da det ble en tid med stor arbeidsløshet som skulle strekke seg flere år framover.

2. verdenskrig til Norge i 1940 og med den kommer det helt store oppsving for foreningen. Medlemstallet økte sterkt under krigen og foreningen hadde vanskeligheter med å skaffe høvelige møtelokaler. Pr. 1/1-43 var med-lemstallet 87 og i 1944 155 medlemmer, altså en økning på 68 fra året før.

Etter krigens slutt gikk medlemstallet kraftig ned og var i 1950 på 21 medlemmer.

I -60 årene var det svært liten eller ingen aktivitet i foreningen, da det var slutt med kaninhold blant medlem-mene.

I 1970 ble foreninga reorganisert. Dette førte til en betydelig oppsving i interessen for kaninhold.
Dette førte til at det i årene frem mot år 2000 var god aktivitet i foreningen. Det ble holdt utstillinger og det ble aktivt jobbet for kaninsaken.
Det ble etter hvert rutine at man arrangerte 2 utstillinger i året.

I slutten av 1980 årene ble det lagt ned stor aktivitet i forhold til næringsrettet kaninhold. Kanin kom med som en del av jordbruksoppgjøret i 1988. Trøndelagen KAF var i flere anledninger aktiv med i arbeidet for å med-virke til bedre økonomi i næringsrettet kaninhold.

Bevaring av Trønderkaninen. Norsk Landbruksmuseum tok initiativ for å bevare og eventuelt bygge opp igjen husdyrraser som etter hvert er blitt så små at de står i fare for å forsvinne. Trønderkaninen hadde etter hvert kommet i denne situasjonen. Med Norsk Landbruksmuseum i ryggen ble det opprettet en bevaringsstamme av Trønderkanin. innen foreningen. Hensikten med bevaringsstammen var å øke bestanden og selge de beste dyre-ne til interesserte brukere.

Lagkonkurranse. Det ble også i slutten av 1980 årene utviklet et godt samarbeid med våre naboforeninger. Samarbeidet førte bl.a. til at vi har utviklet en lagkonkurranse - en poengkamp mellom foreningene og en indi-viduell poengkamp mellom utstillerne. Hensikten med lagkonkurransen har vært å trekke utstillere til utstil-lingene, og dette har ført til sin hensikt. Dette samarbeidet førte også til mer sosialt samvær under utstillingene.

Det har gjennom mange år utviklet seg et godt og trivelig samarbeid med foreninger og oppdrettere i Sverige. Dette samarbeidet har ble mer systematisert med bl.a. landskamp. Dette gjelder spesielt Gjevleborg.
Samarbeidet opphørte etter at det brøt ut smittsomme sykdommer i Sverige som førte til at det ikke lenger var tillatt å ta med dyr hjem til Norge igjen etter å ha vert på utstillinger i Sverige.

I 1991 ble det i samarbeid med Møre og Romsdal KAL arrangert landsutstilling for ungdyr på Oppdal.

I årene frem mot år 2000 var det jevnt over god interesse for kaninhold og det var relativt stor deltakelse på våre utstillinger. Det var innarbeidet at det skulle være 2 utstillinger i året og at Trondheimsgruppa arrangerte den ene.
I 1993 var medlemstallet 47. Det varierte noe i disse årene og det var flest i 1998, da det var 64 medlemmer. Men så gikk det ned til 60 i år 2000.

I 1996 arrangerte vi Landsutstillingen LU-96 for voksne dyr. Utstillingen var i Charlottenlundhallen i Trond-heim den 1. til 3. mars 1996 med 1240 påmeldte dyr og 5 som stilte ut produkter.

I forbindelse med LU-96 laget foreninga ny logo. Denne ble godkjent på årsmøtet i 1996.