Trøndelagen kaninavlforening
Anno 1912
Kaninhopping i Trøndelag
Det er i dag 2 kaninhoppeklubber under Trøndelagen; Gauldal hoppeklubb og Skjetlein Kaninhoppeklubb.
Kaninhopping begynner å bli en ganske utbredt sport i Norge. De fleste i kaninmiljøet vet vel hva kaninhopping går ut på, men jeg skal gi en kort presentasjon.
Kaninhopping foregår på spesielle hinder som er satt opp til forskjellige baner.
Alle kaninraser kan delta, også blandingsdyr.
Det er utarbeidet et reglement som må følges under konkurranse. For å kunne dømme må man delta på dommerkurs og avlegge muntlig og skriftlig prøve. Og dømme minst to konkurranser i de aktuelle NM-grenene.
De vanligste øvelsene som også er NM-øvelser er: Kroket bane, Rett bane, Høyde og Lengde.
Alle kaniner må begynne å konkurrere i lett klasse, og avansere videre til middels, vanskelig og til slutt eliteklasse. I eliteklassene kan kaninen erobre titler som Champion og lignende.
Høyde og lengde er delt i to klasser; ikke elite og elite. Disse øvelsene foregår på spesielle hinder. For å bli elite i høyde må kaninen hoppe 60 cm i konkurranse og i lengde 160cm.
Når man starter å trene en kanin er det viktig å begynne med lave hinder. Hinder i en lettbane har en max høyde på 27 cm, og det er 8 hinder i en bane. For å få en flink hoppekanin er det viktig å være tålmodig og ikke gå for fort fram. Kaniner som trener på for høye hinder kan bli lei lettehinder å slurve slik at den aldri rykker opp i høyre klasser. Å trene kaninen på hinder en gang i uka er nok, turer med bånd er også fin trening for hoppekaniner også i skog med ulendt terreng.
Målet er at kaninen skal gå frivillig frem i banen uten alt for mye hjelp fra føreren. I kroket bane tillates mer hjelp fra fører enn i rett bane. Kaninen som har minst riv blir plassert først. Kaniner med likt antall riv skilles på tiden.
Linker: Gauldalen hoppeklubb
